Mahatma Gandhi

The world has enough for everybody's need, but not for everybody's greed

Mohandas Karamachand Gandhi ble født 2. oktober 1869 i Porbandar, India. Han blir husket for sine ikke-voldelige metoder og hans fødselsdag er en nasjonal helligdag i India. Gandhi fikk tilnavnet Mahatma i 1915 av sin gode venn Rabindranath Tagore, fordi det betyr ”stor sjel”. 

Gandhi ble født inn i en kasteklasse med troende hinduer. Faren hans var politisk rådgiver og moren var en svært religiøs og prinsippfast kvinne. Gandhi ble oppdratt som vegetarianer og giftet seg som 13 åring, med Kasturba som han etter hvert fikk fem barn sammen med. Barnebryllup var veldig vanlig på denne tiden i India, men dette var en sak som Gandhi var sterkt imot.

I 1888 reiste Gandhi til London for å studere juss, men han var en veldig sjenert mann og pga. det fikk han ikke frem et eneste ord når det ble hans tur til å snakke i hans aller første rettssak. Hans sjenerthet gjorde han til en ytterst dårlig jurist, og dermed var hans fremtid i India dyster. Senere i livet gjennomgikk han en stor personlig forandring, han gikk fra å være en sjenert mann som holdt seg for seg selv til en stor leder som kunne inspirere hvem som helst.

I 1893 dro Gandhi til Sør-Afrika, der han opplevde raskeskillet på nært hold. Engelskmennene som styrte landet diskriminerte ikke bare negre, men også inderne. Etter hvert begynte Gandhi å bli fryktelig lei disse engelskmennene, dette førte til at han begynte å utvikle sine teorier om ikke-vold som den beste formen for kamp. Han opprettet organisasjoner som kjempet for indernes rettigheter, og ble raskt en respektert leder og inspirator. Hans mange fredelige demonstrasjoner ble slått brutalt ned og ved en anledning ble hans nesten drept av en hvit lynsjemobb. Gandhi ble arrestert mange ganger, men han mistet ikke motet av den grunn, i stedet brukte han fengselsoppholdene til å utvikle en strategi for å møte undertrykkelsen med ikkevoldelige midler. Gandhi tilbrakte til sammen over 6 år i fengsel, men han fortsatte å kjempe for inderens rettigheter. Gandhi ville ikke bekjempe motstanderne sine, i stedet ville han appellere til deres menneskelighet for å gjøre dem til bedre mennesker. Han så på alle medmennesker som en venn, uansett om de var en fiende eller ikke.

I 1915 dro Gandhi tilbake til India, der han engasjerte seg i en organisasjon som jobbet for å frigjøre subkontinentet fra det britiske styre. I 1925 ble han valgt til partiets leder. Gandhi begynte å reise på kryss og tvers gjennom landet for å lede frigjøringskampen. Han klarte å oppnå uavhengighet fra britene i 1947, bare ved hjelp av ikkevoldelige demonstrasjoner og kampanjer. En av disse var saltmarsjen i 1928, der han ledet titusener av indere som gikk 400 kilometer til fots fra Ahmedabad til stranda ved Dandi, der han plukket opp en håndfull salt. Denne marsjen var et direkte stikk mot britene som krevde inn saltskatt.

Gandhis kamp for de fattige var en stor del av hvem han var, han mente at hvis han skulle opptre på vegne av de fattige måtte han også leve som dem. Derfor kledde han seg i et enkelt lendeklede, som han spant selv og reiste alltid på tredjeklasse med båt eller tog. Han ville ikke ha personlige eiendeler, så han ga bort alt han hadde til de fattige og han spiste kun enkel kost.

Gandhi ville også fjerne motviljen mellom forskjellige religioner. Han var sjokkert over massakrene som fulgte med delingen av Pakistan og India. Han gikk også flere ganger til sultestreik for å tvinge folk til å stanse de blodige kampene.

Den 30. januar 1948 ble Mahatma Gandhi drept etter sin daglige morgenbønn. Han ble skutt tre ganger i brystet av den fanatiske hinduen med navn Nathuram Godse. Gandhis aller siste ord var ”He, Ram” som betyr Å Gud. Han ble kremert i Delhi ved elven Jamuna, som nå er et minnested for Indias nasjonale helt. Gandhi var et stort forbilde for Indias befolkning, og for borgerrettighetskjemperne Martin Luther King og Nelson Mandela.

 

Kilder:

-          http://no.wikipedia.org/wiki/Mahatma_Gandhi

-          http://www.globalskolen.no/0203/view.cgi?&link_id=0.24734.41722&session_id=559520418

 

Dagsaktuelle låter med et kristent budskap!

Blant dagens artister og låter er det mange med et kristent budskap eller bakgrunn. Blant disse finner vi:

Tree63 - Blessed be your name.



Bare i tittelen kommer den kristne påvirkningen frem, "blessed" er et ord brukt i utrolig mange sammenhenger i forbindelse med denne religionen. Musikkvideoen viser kors, de åpne hendene og andre symboler på religionen og i teksten kommer det kristne budskapet klart frem gjennom ord som en assossierer med kristendommen.

Blessed be your name

In the land that is plentiful

Where the streams

of abundance flow

Blessed be your name

Blessed be your name

When I'm found in the desert place

Though I walk through the

wilderness

Blessed be your name

Evry blessing

you pour out,

I turn back to praise.

When the darkness

closes in, Lord

Still I will say..

Blessed be the name

of the Lord

Blessed be your name

Blessed be the name of

the Lord

Blessed be your

glorious name

Blessed be your name

When the sun's shining

down on me

When the world's

all as it should be

Blessed be your name

Blessed be your name

On the road

marked with suffering

Oh, There's pain

in the offering

Blessed be your name.

Evry blessing
you pour out,
I turn back to praise.
When the darkness
closes in, Lord
Still I will say..

Blessed be the name
of the Lord
Blessed be your name
Blessed be the name of
the Lord
Blessed be your
glorious name

You give and take away

You give and take away

My heart will choose to stay

Well blessed be your name

Evry blessing you pour out,

I turn back to praise.

When the darkness closes in, Lord

Still I will say..

Blessed be the name

of the Lord

Blessed be your name

Blessed be the name of

the Lord

Blessed be your

glorious name

Ord som praise og setninger som "you give and take away" gir tydelige assosiasjoner til kristendommen som nevnt ovenfor.

Jeg synes denne sangen er aldeles nydelig!

Bibelsyn

Hvilket bibelsyn en person har er ofte basert på personlige erfaring. Som regel tolker hver enkelt bibelen på sin egen måte utfra bakgrunnen , erfaringene og kulturen han eller hun har vokst opp i.

Her er en artikkel om de tre hovedtypene av bibelsyn og om det pentekostale bibelsynet:
http://www.plt.no/sider/tekst.asp?side=18

Dette er en artikkel om det liberale bibelsynet:
http://utsyn.no/showleader.php?id=146

Denne handler om det baptistiske bibelsynet:
http://www.baptist.no/verdi/verdi03.html

Bibelen og bibeltolkning

Repitisjonsspørsmål.

1) Hva handler Mosebøkene og de historiske bøkene i Det gamle testamente om i store trekk?

• Mosebøkene handler om skapelsen og syndefallet, fortellingene om Israels fedre og om en farao som tok Israelfolket som slaver. Moses befridde dem og ute i ørkenen ble det inngått en pakt mellom Gud og folket.
• De historiske bøkene handler om Israelfolket etter ørkenvandringen. Etter at kongedømmet innføres og landet har sin storhetstid under kong David, kommer en nedgangstid. Riket blir delt mellom assyrerne og babylonerne.

2) Hva går pakten mellom Gud og Abraham og mellom Gud og Moses ut på?

• Abraham får et løfte fra Gud om å bli folkets stamfar.
• Moses fikk de ti bud og Gud gikk i tillegg inn en pakt med folket om å være folkets Gud, mens folket måtte love å holde de ti bud.

3) Hvilken selvforståelse har profetene? Hva er karakteristisk for domsprofetier og håpsprofetier?

• Profetene var kritiske til kongene. De angrep avgudsdyrkelse og urett i samfunnet, men forkynte også håp om ny konge og en ny tid.
• En domsprofeti er et utsagn som forkynner dom over folket pga deres ulydighet mot pakten.
• En håpsprofeti er når en profet forkynner håp, de ser for seg en ny fremtid for folket.

4) Hva betyr evangelium?

• Evangelium betyr "godt budskap".
  - Det finnes bare ett godt budskap om Jesus Kristus og dette er gjengitt av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

5) Hva handler Apostlenes gjerninger om i store trekk?

• Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av evangeliet etter Lukas og har samme forfatter. Boka beskriver urkirkens historie og den første misjonsvirksomheten.

6) Hvilke skrifter er eldst i Det nye testamentet?

• Brevene til menighetene i Tessaloniki, Galatia, Korint og Roma er de eldste skriftlige kildene i Det nye testamentet og bli datert til 50-årene e.Kr.

7) Hvilke ulike metoder benytter man i et vitenskapelig studium av bibelen?

• De prøver å forstå teksten fra en historisk sammenheng. De sammenligner også forskjellige tekster ut fra ulike håndskrifter, der man studerer ulikheter og finner ut om avskriverne har vært nøyaktige.

Er aktiv dødshjelp riktig?

Etiske dilemmaer finnes over alt i verden, i aviser, bøker, dagliglivet, på skolen, på arbeidet m/m. Det finnes store og små etiske spørsmål/dilemmaer, noen av de mest omtalte er spørsmål om abort, barmhjertighetsdrap, dødsstraff og kunstig opprettholdelse av livet til pasienter som ligger i langvarig koma.

Etikk sier ikke bare noe om hvordan livet er, men også noe om hvordan det bør være. Etikk kan være regler og normer, og den kan hjelpe oss til å se virkeligheten med nye øyne, til å oppdage utfordringer vi ikke har vært klar over og til å se bedre hva et godt liv innebærer.

Barmhjertighetsdrap er som sagt et stort etisk dillemma. Det har mange navn; det profesjonelle er eutanasi, men det har også andre navn som for eksempel Aktiv dødshjelp. Det betyr å gjøre en konkret handling som fører til døden, for eksempel å gi en overdose morfin. Dette er forbudt ifølge den norske loven, men bør det være slik?

Det finnes flere argumenter både for og imot aktiv dødshjelp/barmhjertighetsdrap. Jeg har fått i oppgave av min religionslærer å drøfte et etisk dillemma, og har da valgt dette dilemmaet. Det finnes mange argumenter både for og imot aktiv dødshjelp, og jeg mener at det kommer helt an på situasjonen om dette er en riktig handling eller ikke. Hvis en person har en svært alvorlig og dødelig sykdom, med kjempe store smerter, lammelse, og der "pasienten" på en måte visner bort i en seng men fortsatt er helt klar i hodet, og alt hun/han ønsker er å få lov til å dø. Da mener jeg at hans/hennes valg er det viktigste, at selvbestemmelsesretten står over det "hellige" livet. Dette forutsetter så klart at sykdommen helt garantert er dødelig, at det ikke er den miste sjanse for å overleve.

(Dette tror jeg blir pliktetisk)

I forrige avsnitt tok ikke jeg familien til "pasienten" i betraktning, heller ikke den som faktisk må utføre den handlingen å ta et liv. Det er ikke alltid godt å vite hva pårørende ønsker. Noen ønsker kanskje at han/hun skal leve så lenge det er mulig og få en naturlig avslutning på livet, mens andre vil ønske at "pasienten" får det som han/hun vil. Dette er veldig opp til hver enkelt, men betyr familiens ønsker noen ting når hovedpersonen selv har tatt sitt valg? Det er viktig å tenke på at hovedpersonens valg påvirker andre også.

(Dette tror jeg er konsekvensetisk)

En leges oppgave er å redde liv, dette er den aller viktigste delen av yrket. Når en person bestemmer seg for å bli lege, bestemmer han/hun seg samtidig for å gjøre alt som står i sin makt for å redde andre menneskers liv. Det er selvfølgelig opp til legen om han eller hun er villig til å utføre en slik handling, det strider jo imot alt han/hun står for: å ta et liv i stedet for å redde det! Selv om jeg er for aktiv dødshjelp i visse situasjoner så er jeg redd for at legens avgjørelse vil være sterk påvirket av "pasienten" og hans/hennes familie (spesielt hvis familien er for "pasientens" avgjørelse). Jeg er bekymret for at legen lar sin medfølelse og barmhjertighet bestemme, i stedet for logikk, og i stedet for å følge sin egen moral. Jeg tror at mange leger utfører aktiv dødshjelp selv om det er i mot sine innerste tanker, og at han eller hun kommer til å angre på dette senere.
Hvis en lege bestemmer seg for å utføre handlingen, håper jeg at han/hun har tenkt hardt og lenge igjennom det, og at han eller hun ikke lar seg påvirke av pasientens lidelse.. Legen må være absolutt hundre prosent sikker i sin sak, ellers mener jeg at han/hun ikke burde gjøre det.

(her har jeg tenkt både pliktetikk og konsekvensetikk, jeg tror legen mener han/hun har plikt til å lindre smerte, altså pliktetikk. Konsekvensetikk går ut på resultatet for handlingen, og hvis en lege utfører aktiv dødshjelp blir resultatet godt for "pasienten" men det kan bli vondt for legen, i og med at han eller hun kan få dårlig samvittighet og angre på gjerningen.)

Hvis en person er så bestemt på å dø, hvorfor ikke bare ta selvmord i stedet for å be en lege gjør det for deg? Men fakta er at mange av disse dødssyke menneskene ikke klarer å ta sitt eget liv fordi de er for svake (i fysisk forstand), lam eller lignende. De har heller ikke tilgang til de samme medikamentene som kan påføre død uten smerter, og det er jo nettopp her poenget ligger; å slippe disse smertene. Derfor tror jeg mange velger å spørre en lege, en som kan gjøre det smertefritt og med et garantert resultat.

(Dette argumentet tror jeg blir pliktetikk, fordi "pasienten" ikke klarer å ta selvmord fordi selve handlingen kan være smertefull, derfor vil de ha en lege til å utføre handlingen på en god måte)

Selv om jeg er for aktiv dødshjelp i visse situasjoner, er jeg ikke sikker på om jeg vil at det skal bli lovlig. Grunnen til dette er at en slik lov kan være enkel å utnytte, den kan gjøre at mennesker med store forbigående(!) smerter spør om å få hjelp til å avslutte livet, framfor å kjempe seg igjennom det. Den kan også bli utnyttet av personer med psykiske problemer. Hvis en slik lov skulle kunne fungere må det settes store begrensninger, men hvilke begrensninger skulle det være? fysiske? Betyr det da at psykisk syke mennesker ikke kan få de samme rettighetene som fysisk syke mennesker? Kanskje en tidsbegrensning? Betyr det da at selv om du er dødssyk og vet at du kommer til å dø med store smerter i løpet av nærmeste fremtid, ikke kan dø fordi det ikke har gått lang nok tid? Jeg tror det blir alt for vanskelig å lage vellykkede begrensninger til en slik lov, derfor er jeg imot at det skal bli lovlig.
Det at jeg er imot at det skal bli lovlig, men er for at mennesker i spesielle situasjoner skal få lov til å dø er jo veldig motsiende! Aktiv dødshjelp/barmhjertighetsdrap er et utrolig vanskelig tema!

(Dette tror jeg blir konsekvensetikk, fordi selve handlingen: å tilby/lage en lov om dette, ikke er spørsmålet. Det er det som skjer etterpå som jeg mener blir feil, at loven kan utnyttes.)

Så konklusjonen blir at jeg forstår begge sider av denne saken, og at jeg mener det er hver enkelt situasjon som avgjør om jeg er for eller i mot aktiv dødshjelp. Du kan si at jeg i utgangspunktet er for, hvis det blir gjort på en riktig måte! Jeg mener at mennesker burde få lov til å bestemme over sitt eget liv, men jeg ser problemene med å gjøre dette lovlig.
Jeg kan kanskje konkludere med at det er pasienten som er viktigst i denne saken! Det burde ikke være riktig å holde en person i live, bare fordi han/hun skal være i live, da han eller hun har store smerter, vet at hun/han kommer til og dø og er helt klar i hodet!
Det er umulig å komme med en helt konkret konklusjon rundt dette temaet. Jeg tror det er opp til hver og en hva en mener om dette. Jeg tror også at det er viktig for alle å se alle sider av denne saken før en uttaler seg som om noe! Det finnes ingen fasitsvar rundt dette emnet, det er ingen svar som er feil og ingen som er riktig!

"Milepæler", Mulla Krekar og Paul Berman.

Tom Egil Hverven mener at alle burde lese Milepæler av Qutb for å forstå det som har skjedd i fortiden. Milepæler har etterhvert blitt islamismens viktigste kampskrift.

Mulla Krekar er Norges ivrigste leser av Milepæler. Han er en muslimsk kurder som ble født i Nord-Irak i 1956, han kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. Hans arbeid som geriljaleder har ført til at han har blitt utvist fra Norge, selv om han fortsatt er her.
I boka "med egne ord" forklarer Krekar hvordan han ble mer og mer inspirert av Det muslimske brorskaps fundamentalistiske, voldelige ideologi på 1980-tallet.
Det som skiller Qutb fra nordeuropeisk legmannskristendom, er at han argumenterer for at grupper som ligner de første muslimene skal gjennomføre en ”væpnet jihad” – hellig krig (Qutb 2004: 62). I flere tekster framhever Sayyid Qutb nødvendigheten av å dø som martyr, i passasjer som i ettertid godt kan leses som en legitimering av selvmordsbombere.

En amerikansk skribent analyserte forfatterskapet til Syyid Qutb og satte det inn i en større sammenheng. Boka heter ”Terror og liberalisme” og er skrevet av den amerikanske journalisten Paul Berman

Qutb mente at splittelsen mellom religion og vitenskap i den moderne tid (han kaller det schizofrenien) er årsaken til den åndelige krisen i det moderne vesten.

Problemet for muslimene er at vesten forsøker å eksportere denne åndelige schizofrenien til deres kultur, mener Qutb. Han svarer på denne utfordringen ved å argumentere for en enhetlig islamsk kultur bygd på koranen, en kultur der det ikke eksisterer noe skille mellom verdslig og åndelig, mellom privat og offentlig religionsutøvelse. Ønsket om en stat med sharia-lovgivning er det materielle uttrykket for et slikt håp. Sharia er selve utopien for Qutb, i likhet med hva kalifatet er for mulla Krekar.

Paul Berman antyder at: ”en sann leser av Sayyid Qutb er en som, i den grad han oppfatter [budskapet] på en skikkelig måte, vil handle ut fra det han har fattet; og handlingen kan godt ende med martyrdøden.”

Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/kommentar/5580388.html

"Milepæler" og Sayyid Qutb!

Sayyid Qutb er sjefideologen til organisasjonen Det muslimske brorskap. Mens Sayyid Qutb satt i fengsel smuglet han ut et manuskript ved hjelp av slektninger. Manuskriptet ble gitt ut som bok i 1964 med navnet Milepæler, som fikk stor betydning i det muslimske samfunnet.

Han er et idol for mange muslimer, etterhvert ble han også talsmann for den samme dødskulten som islamske selvmordsbombere i dag er kjent for. Da han ble dømt til døden i sin siste rettsak i 1966 sa han: " jeg takker Allah! Jeg har utkjempet hellig krig- jihad - i femten år inntil jeg nå omsider har gjort meg fortjent til martyrdøden".

Sayyid Qutb var utdannet lærer, i 1948 ble han sendt på et studieopphold til USA. Da han kom til Amerika møtte han et samfunn som fylte han med avsky. Det var det frie omgangen mellom menn og kvinner som han avskydde mest. Han hatet også at menneskene der gikk med udekkede armer og legger, og at par omfavnet hverandre åpenlyst.

Det muslimske brorskap sto for at islam skulle dominere, ikke bli dominert, at de skulle pålegge sin lov på alle andre og at de skulle utstrekke sin makt til hele jorden. Det var egypteren Hassan al-Banna som grunnla Det muslimske brorskap i 1928. Da han døde ble Sayyid Qutb den nye ideologiske bannerføreren for Det muslimske brorskap.

Milepæler boka til Sayyid Qutb blir kalt for islams "Mein Kampf". Den er en bok mot alle ikkeislamister og mor den moderne verden.
- Islam kjenner bare to typer samfunn, det islamske samfunnet og jahiliyya-samfunnet. Mellom de to samfunn kan det på lang sikt ikke finnes noen fred. Kampen mellom de to tar ikke slutt før det islamske samfunnet hersker over hele verden, skriver Qutb i sin mest kjente bok.
Qutb mener at Koranen ikke bare pålegger muslimene å forsvare sitt eget land, den pålegger de også å utføre aktiv angrepskrig - jihad- for å utbre troen til hele verden. Han mener at jihad ikke er slutt før alle har akseptert Islam eller underlagt seg det islamske samfunn ved å betale skatt.

Kilde: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1476010.ece